Go back to where you came from - the war is coming

Dagen gikk ikke helt som planlagt. Det brøt ut forsøk på demonstrasjoner i Kampala, så vi fikk beskjed om å holde oss i nærheten av Backpackers området. Sjefen fortalte oss om problemet, mens Hilde til stadighet responderte med spørsmålet om det da betydde at vi ikke kunne dra på skolen :) For de av dere som ble veldig bekymret kan jeg bare si at alt er i orden nå, det ble ingenting av disse demonstrasjonene, så nå skal vi på skolen i morgen 08.30. Beklager Hilde, i morgen er det skole! Vi måtte likevel ut i nærområdet for å handle litt og ta ut penger, noe som vi ble forsikret om at var helt trygt!!!!(den var til bekymrede mødre), selvom vi fikk beskjed om å komme oss hjem fordi krigen var på vei av en mann på gaten. Slik vi har opplevd Afrika, så er det akkurat som man ser på TV. Lange strekninger der folk går langs veiene, ingen trafikkregler, mopeder med lite hjelmer og altfor mange mennesker på, Hiace'er overfylt av mennesker, brun sand, lite attraktive boligområder,  markeder og det man ikke ser på TV, en veldig spesiell lukt. Det var militær og politi overalt, i klynger på lasteplan, hengende over gjerdet og langs veiene, godt bevæpnet. Ellers kan vi nevne at vi har en apekatt i hagen som diskuterer heftig med en annen type katt, den vanlige. Søtt. Vi dro til et hotell nedi streeten og la oss ved bassenget. Godt for oss!! Der fikk også Hilde lokalisert et treningssenter. Godt for hun!! Der lå vi og deiget oss, før vi spiste middag og skyndtet oss hjem før det ble mørkt og myggen og lokalbefolkningen kom for å ta oss. Vi rakk myggen. De lokale møtte vi på, men de er virkelig hyggelige. Som gest tutet de heftig, hang ut vinduet, stoppet på mopeden og tilbød og kjøre oss steder. Alle er interessert i how are you etterfulgt av noe som må være et lokalt språk som minner mye om plystring :P Som nevnt er det skole i morgen. Rart å tenke på at vi faktisk skal noe annet enn bare å være på ferie, men det blir spennende. Dagens Hildeblemmer: 1.Å bare skulle ha litt til på supermarkedet, og ende opp bakerst i køen så vi igjen ble ventende en evighet. 2. Å glemme solbrillene ved bassenget og ikke merke det før de kom med dem mens vi spiste middag.Vil slenge på en stor takk til Christine Gunilla Hansen som er Hildes støttekontakt og meg og Line sin organisator og tolk på turen.

SIV OUT!

1 dag i Kampala

I Uganda

Dag 1
Jeg og Line dro med flybussen til Flesland 2 timer før avreise, slik vi skulle...Vi snakket litt med Gunilla om hvordan de lå an, og hun sto på busstoppet og ventet på Hilde. Legg merke til dette...ventet på Hilde. Firbarnsmoren, med full kontroll på skolen, alltid til stede i rett tid, alltid vel organisert. Trodde jeg. Inn kommer Christine med Hilde heseblesende etter med en stor koffert man ved første øyekast ser at er over 20 kg. La meg legge til at jeg på øyemål pakket 19 kg, Line 19,7 og Christine 21. Respekt. Det er jentene sine..Men vi kom oss avgårde. Sikkerhetskontrollen gikk smertefritt, for alle..untatt Hilde. Vi sto alle tre og ventet, så Hilde fikk pakket ut PC som fortsatt lå i bagen, tatt ut hårklemmen som fortsatt satt i håret, samt armbånd og diverse. Så måtte Hilde pakke sammen alt i god gammeldags stress som kun Hilde vet å kunne stresse. Boardingen var i gang, men vi måtte inn å skaffe forskjellige ting på taxfree. Dette gikk fort og greit, helt til Hilde fant ut at hun trengte noe mer da det var 15 stk igjen i kø inn på flyet, og løp inn igjen. Vi andre trippet litt utålmodig da hun selvfølgelig brukte litt vel lang tid. Da siste oppropet kom og vi fikk hentet henne var det avgårde til Amsterdam. Sist på Flyet, sist av.Angående sikkerthetskontroll kan jeg bare repetere akkurat det samme som den på Flesland. Hilde måtte nok engang stresspakke ut og inn data, av med hårklype osv. Vi ble sendt videre fra sikkerthetssjekken der, for å vente på vår venn ved gaten. Flyet til Uganda var fantastisk. Vi fikk flere måltider, egen tv, og deilige sitteplasser. Vi sov alle sammen og turen gikk veldig fint.Fremme i Uganda viste gradestokken 26 grader, all bagasjen kommet frem og vi ble hentet av Evelyn og en venninne. Vi hadde nok litt mer bagasje enn de hadde forestilt seg, så jeg fikk sitte på fanget til Line de 45 min inn til Backpackers. Vi fikk rommene. Hehehe. Et lite rom med 120 seng, og et litt større. Jeg og Line la oss på det minste, noe sm sener viser seg å være et taktisk valg :)
Vi feiret ankomsten med en pils hver, med tre salamandere som tilskuere på veggen, før vi la oss.

Uganda 2011

Fire jenter på vei til store ukjente Afrika:)  Søndag 27. februar reiser vi til Uganda  for 4 uker. Vi skal ha praksis i en barnehage i hovedstaden Kampala. Fredag 25 mars drar vi til deilige Zanzibar på ferie:)) 

Følg oss her på bloggen vår, dette blir BRA!!!