Go back to where you came from - the war is coming

Dagen gikk ikke helt som planlagt. Det brøt ut forsøk på demonstrasjoner i Kampala, så vi fikk beskjed om å holde oss i nærheten av Backpackers området. Sjefen fortalte oss om problemet, mens Hilde til stadighet responderte med spørsmålet om det da betydde at vi ikke kunne dra på skolen :) For de av dere som ble veldig bekymret kan jeg bare si at alt er i orden nå, det ble ingenting av disse demonstrasjonene, så nå skal vi på skolen i morgen 08.30. Beklager Hilde, i morgen er det skole! Vi måtte likevel ut i nærområdet for å handle litt og ta ut penger, noe som vi ble forsikret om at var helt trygt!!!!(den var til bekymrede mødre), selvom vi fikk beskjed om å komme oss hjem fordi krigen var på vei av en mann på gaten. Slik vi har opplevd Afrika, så er det akkurat som man ser på TV. Lange strekninger der folk går langs veiene, ingen trafikkregler, mopeder med lite hjelmer og altfor mange mennesker på, Hiace'er overfylt av mennesker, brun sand, lite attraktive boligområder,  markeder og det man ikke ser på TV, en veldig spesiell lukt. Det var militær og politi overalt, i klynger på lasteplan, hengende over gjerdet og langs veiene, godt bevæpnet. Ellers kan vi nevne at vi har en apekatt i hagen som diskuterer heftig med en annen type katt, den vanlige. Søtt. Vi dro til et hotell nedi streeten og la oss ved bassenget. Godt for oss!! Der fikk også Hilde lokalisert et treningssenter. Godt for hun!! Der lå vi og deiget oss, før vi spiste middag og skyndtet oss hjem før det ble mørkt og myggen og lokalbefolkningen kom for å ta oss. Vi rakk myggen. De lokale møtte vi på, men de er virkelig hyggelige. Som gest tutet de heftig, hang ut vinduet, stoppet på mopeden og tilbød og kjøre oss steder. Alle er interessert i how are you etterfulgt av noe som må være et lokalt språk som minner mye om plystring :P Som nevnt er det skole i morgen. Rart å tenke på at vi faktisk skal noe annet enn bare å være på ferie, men det blir spennende. Dagens Hildeblemmer: 1.Å bare skulle ha litt til på supermarkedet, og ende opp bakerst i køen så vi igjen ble ventende en evighet. 2. Å glemme solbrillene ved bassenget og ikke merke det før de kom med dem mens vi spiste middag.Vil slenge på en stor takk til Christine Gunilla Hansen som er Hildes støttekontakt og meg og Line sin organisator og tolk på turen.

SIV OUT!