ZANZIBAR IN PICTURES

Hotel Serena - fordi vi fortjener det!

Dagen startet med en time undevisning før vi reiste til et marked med privatsjåføren til selveste  sjefsdamen på skolen. Dette var noe hun mente vi måtte gjøre mitt i vår arbeidstid, og vi jentene var selvsagt ikke vonde å be. Med oss hadde vi lærer Nora som skulle hjelpe oss å prute, men vi har med oss vår egen sjefspruter(Christine) som er en reser på gode priser. Gaver og annet småknask ble kjøpt før vi retunerte til skolen og tok taxi til hotellet. Vi ankom et fantastisk hotel hvor vi måtte gjennom sikkerhetssjekk før vi fikk komme inn. Vi var stum av beundring. Rommene var nydelige, egne tøfler, morgenkåper,badekar, dusj, store senger og konstant roomservice. Hilde og Christine satt å nøt en deilig kaffe på ballkongen da Siv og Line ringte fra resepsjonen og spurte om vi var klar til en guidet rundtur på hotellet hvor vi håndhilste på forskjellige eiere og arbeidere. Snakk om prinsesse fakter. Fasilitetene var noe annet enn sashotellet gitt. Svømmebasseng, hage, løpebane, treningssenter, spaavdeling og nydelige restauranter. Hvordan vi skulle klare å reise tilbake til backpackers etter dette var en utfordring!!!
Etter rundturen bar det rett ned til bassenget, vi fikk akkurat tid til å legge oss til rette på solsengene og ta en liten svømmeøkt før slusene åpnet seg og halve stillehavet fallt i hode på oss. Vi ble derfor sittene i baren og drikke drinker og øl iført morgenkåpe og slipperser. håpet var at regnet skulle gi seg, men den gang ei, jentene måtte krype til korset pga kulde og gå igjennom hele hotellobbyen iført klissvåt morgenkåpe og slipperser som surklet hele veien.
Vel oppe på hotellrommet gikk vi en varm dusj før line gikk og fikk seg en etterlengtet ansiktsbehandling og christine vokset beina.
Seinere på kvelden ordnet vi oss, for en gang skyld strittet håret og sminket oss, for så og å gå og spise middag i en av mange restauranter på hotellet. Kvelden ble avsluttet i en av hotellets barer.
Søndagen begynte for Hilde sin del med trening, mens vi andre våknet til deilig hotellfrokost. Etter frokosten ble det litt avslapping før Hilde, Siv og Line gikk på spaen og fikk seg noen fantastiske massajer :)
Hilde fikk også tatt seg en tur til frisøren, det ble en så som så opplevelse. Først ble det kluss med fargen og deretter fikk hun seg et skikkelig brennemerke i bakhode. Hele visen endte med en sint Hilde som slapp og betale for "herligheten". Skal nevnes at på tross av alt ble resultatet ganske bra!
Kl 3 var det utsjekk og vi måtte ta turen tilbake til backpackers, var en smule spesielt og bli kjørt av en dresskledd sjåfør tilbake hit. Er vel det man kan kalle en kulturkræsj.

Besøk til slummen

Onsdag ble vi hentet på skolen av Alice, som skul ta oss med på et besøk i en av de store slummene i Kampala. Vible vist rundt blant bølgeblikk og plankehus der barn løp skitne og nesten nakne rundt. Det var åpne renner med kloakk mellom husene, noe som førte til store epidemier av blant annet malaria. Alice presenterte oss for noen av "suksess" historiene prosjektet Slum Aid har fått til, mye av det var å hjelpe kvinner ut av voldelige ekteskap og gi dem en mulighet til å forsørge seg og barna på egenhånd. Det som gjorde størst inntrykk var et lite skittent hus med ca ti små barn. Det var foreldreløse og barn av unge mødre, og de ble tatt hånd om av en eldre dame uten noe særlig med midler. Alle barna sov i to store senger, gikk uten klær og hele situasjonen var grusom. Men likevel bedre enn de hadde hatt det uten.
Vi ble oppfordet på det sterkeste til å ta disse bildene med hjem for å prøve å hjelpe dem på en eller annen måte. Hvite mennesker fra Europa kan tydeligvis trylle frem millioner på 5 min.
Torsdag var vi på besøk på et babieshome, drevet av en stor kirke i Kampala. De jobber aktivt for gatebarn, og her fikk vi se de aller minste de hadde plukket opp fra gaten. I motsetning til slummen var dette et stort fint hus med både kuvøser, medisinsk personell og frivillige arbeidere fra utlandet. Disse barna fikk alt de trengte, både friske og syke. Watoto kirken blir sponset av ulike organisasjoner, og barna som har fadderforeldre i andre land blir sponset med 65 dollar i mnd. Etter  slumopplevelsen var det godt å se at de har tiltak som fungerer og som virkelig brenner for å gi barna en best mulig fremtid.

                                   Mange nydelige babyer, og
                                   Hilde fikk med ett lyst på en til

                                  Prematurbarn  som fikk god behandling

etterlengtet SAFARI blogg

her er noen av dyrene vi så på safarien.. ugandisk vilmarksliv som er verd å få med seg!
 

vi så mange elefanter på vår vei. ifølge Christine begynner elefanten å skille ut et stoff bak øynene når de gjør seg klar for å gå til angrep. de tramper også med beina og vifter med ørene! dette var nettopp det som skjedde med den ene elefanten vi så, og Christine begynte å rote "kjør for f..." i litt lettere panikk! heldigvis kom vi fra det uten varige men :)

vi traff også på noen løver.. i begynnelsen virket de så avslappet der de lå i skyggen og slappet av. men plutselig reiste løvinnen seg og begynte å komme mot oss.. Christine og Siv satt da oppå bilen og fikk grei beskjed om å komme seg inn i bilen fordi løvinnen kunne hoppe opp! da tok vi heller en titt på han løven, men det tok ikkje lang tid før også han reiste seg opp og begynte å knurre mot oss, da tok vi halen mellom beina og kom oss vekk derfra! jammen er løver dyr man har respekt for av god grunn!

 

turen gjennom nasjonalparken tok ett par syv timer.. dessverre er det ikkje alle av oss fire jentene som har like godt trent blære. så midt ute i skauen blant løver, giraffer, bufaloer, villsvin, antiloper og elefanter fant Hilde og Siv ut at de måtte på do! da var det bare en ting og gjøre, trekke ned buksen og tisse på landeveien.. heldig var de at de slapp fra det med rumpene i behold! :P

Safari. Dag 1

Endelig var dagen kommet for safariiiiiiii! Dette har vi gledet oss til. Avreise var fredag kl 9, og vi dro sammen med et canadisk par. Vi satte oss inn i bilen full av forventninger. Etter en lang og dryyyyg kjøretur kom vi frem til nesehornreservatet. der ble vi briefet og dersom et nesehorn skulle angripe, fikk vi beskjed om å klatre i nærmeste tre. Eneste problemet var at de få trærne som var på savannen, var der nesehornene hvilte..men vi fikk lokalisert noen
passende busker og gikk ut og kikket. Til tross for at vi hadde fått beskjed om at vi ikke skulle  bruke blits på kameraet og gå i en lang rekke, syntes Hilde det var best å gå et par meter på siden av oss andre for å kjøpe seg tid dersom dette vesenet som løper i 50 km i timen skulle sette etter oss, og for å utfordre skjebnen litt ble åpningsbildet tatt med nettopp blits. Heldigvis var nesehornene for opptatt av å hvile, så dede brydde seg ikke nevneverdig om dette. På reservatet fantes det 11 nesehorn, og det var visst antallet for hele Uganda. Alle nesehornene befant seg nemlig på dette reservatet. Dette var av type hvite nesehorn, de som vil vite mer om denne typen, eller om sorte nesehorn, eller andre nesehornspørsmål kan henvende seg til Hansen, som viste nye sider og kunnskaper. Det viser seg at hun har et leit avhengighetsproblem når det gjelder discovery og national geographic.(De programmene man egentlig bare zapper lett forbi, ja..) Nesehornene lå under trær og slappet av, bortsett fra en liten tass og moren hans. Tassen var som unger flest, veldig nysgjerrig og ville bort og hilse på gjestene sine. Hyggelig, men det som var mindre hyggelig var moren hans. Ei hissig, diger dame som har et alvorlig beskyttelsesinstinkt for barnet sitt. Så når den lille ville bort å si hei, men moren sa nei, ropte guiden "rygg i motsatt vei." Litt adrenalin og spenning der altså.

Etter dette kjørte vi mjælkeruta videre og mange humper etterpå var vi fremme ved et fantastisk sted ved Nilen. Der skulle vi ned til en liten foss.

Det var behagelig og herlig å høre på vannet. Så opp til bilen igjen for å finne campen vi skulle sove på. Der fikk vi et telt/stråhytte med senger. Fantastisk.
Vi kjøpte oss en velfortjent øl som vi koste oss med i solnedgangen.

Det var helt rolig, bare noen dyrelyder rundt oss. Vi fikk mat og hadde campfire før vi krøp til sengs for å få et par timer på øyet før vi skulle opp på et tidspunkt noen vil kalle sent på natten og andre vil kalle tidlig på morgenen. Line hadde mps med myggnett, vi andre hardbarkede klarte oss uten. 

Teaser - safariii

Her er noen bilder for å pirre nysgjerrigheten deres, og vi lover å levere et fantastisk bloginnlegg så fort vi får mulighet. Bare å glede seg :)