They know sooo many songs, they know sooo many stories and they know sooo many games

Første skoledag, nå begynner alvoret. Grunnen til at vi faktisk er her. Vi stod opp kl 7 og dro kl 8 i håp om å være på skolen til halv ni. Det var vi nesten.. Der møtte vi grunnleggeren, ei mamoms dame som satt midt i skolegården med stokk. Hun hilste fort på oss, før hun måtte videre, og vi ble tatt hånd om av Andrew som var driftsansvarlig på skolen. Rektor kom også inn. Det var god stemning og godt å snakke med hyggelige menn, ikke bare de på moped som skriker til oss langs veien. Inn kom en stakkarslig dame. Lavmælt og sjenert virket det som. Men der tok vi skammelig feil. Det var tydelig at oppførsel har mye å si i forhold til om du snakker med personer av høyere rang. Teacher Jane tok oss med i rundt ti klasserom og vi fikk presentert oss like mange ganger. Introen skremte oss og ble stadig mer skremmende ettersom teacher Jane fikk mer og mer på hjertet ettersom vi gikk. Vi kunne visst veldig mange historier og leker og sanger og vi hadde flydd helt fra Norge, så glad er vi nemlig i de barna, for å lære dem disse. Vi så mer og mer skremt på hverandre, for vi skal ikke langt i tallrekka for å finne antall songs, stories and games vi kan på engelsk. Men takket være Hilde skal vi nok klare å levere. Når det gjelder Hilde og skole, da er du sikker på at alt er på stell! Disiplinerte og veloppdragne var barna, og vi snakkes nå til med teacher foran navnet vårt. Litt spesielt :) Ungene flokket seg rundt oss, og vi fikk våre femten minutters berømmelse. Vi har funnet ut at alt er faktisk som man ser på TV. Lurer dere på noe angående hvordan vi har det - se på TV. Etter skolen spiste vi litt, før vi tok en rask tur ned på hotellet og trente, svømte og solte oss. Vi møtte Evelyn, vår kontaktperson her nede, som kjørte i to timer for å besøke oss for å sjekke om alt var bra. Hun hadde med en pose bananer og vi lagde planer for kommende helg. Da Evelyn fant ut at det var på tide å gå, fant også strømmen på Backpackers at det var på tide å gå. Så der satt vi i mørket...litt koselig med stearinlys, men vi gikk fort lei.Hilde: "Nå må vel den strømmen komme tilbake snart?" "Det ser litt...mørkt ut!" DING, mozartkule til Siv. Hilde var så grei og gjorde meg oppmerksom på at jeg og Line hadde en salamander på rommet, som vi hadde et ønske om å i hvertfall lokalisere før vi gikk i seng. Strømmen kom tilbake i ti tiden og vi kom oss i seng etterhvert, mer eller heller mindre klare for å stå opp klokken seks dagen etter.