Safari. Dag 1

Endelig var dagen kommet for safariiiiiiii! Dette har vi gledet oss til. Avreise var fredag kl 9, og vi dro sammen med et canadisk par. Vi satte oss inn i bilen full av forventninger. Etter en lang og dryyyyg kjøretur kom vi frem til nesehornreservatet. der ble vi briefet og dersom et nesehorn skulle angripe, fikk vi beskjed om å klatre i nærmeste tre. Eneste problemet var at de få trærne som var på savannen, var der nesehornene hvilte..men vi fikk lokalisert noen
passende busker og gikk ut og kikket. Til tross for at vi hadde fått beskjed om at vi ikke skulle  bruke blits på kameraet og gå i en lang rekke, syntes Hilde det var best å gå et par meter på siden av oss andre for å kjøpe seg tid dersom dette vesenet som løper i 50 km i timen skulle sette etter oss, og for å utfordre skjebnen litt ble åpningsbildet tatt med nettopp blits. Heldigvis var nesehornene for opptatt av å hvile, så dede brydde seg ikke nevneverdig om dette. På reservatet fantes det 11 nesehorn, og det var visst antallet for hele Uganda. Alle nesehornene befant seg nemlig på dette reservatet. Dette var av type hvite nesehorn, de som vil vite mer om denne typen, eller om sorte nesehorn, eller andre nesehornspørsmål kan henvende seg til Hansen, som viste nye sider og kunnskaper. Det viser seg at hun har et leit avhengighetsproblem når det gjelder discovery og national geographic.(De programmene man egentlig bare zapper lett forbi, ja..) Nesehornene lå under trær og slappet av, bortsett fra en liten tass og moren hans. Tassen var som unger flest, veldig nysgjerrig og ville bort og hilse på gjestene sine. Hyggelig, men det som var mindre hyggelig var moren hans. Ei hissig, diger dame som har et alvorlig beskyttelsesinstinkt for barnet sitt. Så når den lille ville bort å si hei, men moren sa nei, ropte guiden "rygg i motsatt vei." Litt adrenalin og spenning der altså.

Etter dette kjørte vi mjælkeruta videre og mange humper etterpå var vi fremme ved et fantastisk sted ved Nilen. Der skulle vi ned til en liten foss.

Det var behagelig og herlig å høre på vannet. Så opp til bilen igjen for å finne campen vi skulle sove på. Der fikk vi et telt/stråhytte med senger. Fantastisk.
Vi kjøpte oss en velfortjent øl som vi koste oss med i solnedgangen.

Det var helt rolig, bare noen dyrelyder rundt oss. Vi fikk mat og hadde campfire før vi krøp til sengs for å få et par timer på øyet før vi skulle opp på et tidspunkt noen vil kalle sent på natten og andre vil kalle tidlig på morgenen. Line hadde mps med myggnett, vi andre hardbarkede klarte oss uten.