Oppdatering av onsdag og torsdag - i mangel på en bedre overskrift

På onsdag dro vi etter skoletid på senteret like ved. Vi kjøpte inn litt diverse til Indiana Jones antrekkene våre siden vi skal oppholde oss i jungelen i helgen. Deretter besøkte vi Sharing Youth Senter i Nsambia. Dette er et frivillig, gratis prosjekt drevet av medlemmene selv, for å samle barn og unge fra alle samfunnsklasser. Hovedsaklig ble dette startet for å holde dem unna gaten og kriminalitet, men det har utviklet seg til å bli veldig mye mer... Disse besøkte vi siden vi har i oppgave og besøke 4 institusjoner som er rettet mot barn, ved siden av praksisen på skolen. Vi fikk et fint intervju med Mark, en ung gutt som hadde vært deltaker i 2 år, og nå var han der som en type lærer, eller ildsjel kan det kanskje kalles. Vi fikk dessverre ikke sett de breake på grunn av at det ble holdt messe på samme tidspunkt, men vi har avtale igjen på mandag - og da skal vi være med å danse!

Line og Hilde var litt pjuske i går, derfor valgte vi å holde oss hjemme i dag for å bli klare for safari. Noe en hel dag ved bassenget har sørget for at vi er. Kronen på verket - vi har kjøpt safarihatter :) Det kan nevnes at Hilde ble litt utfordret i det å forklare en misforståelse på engelsk, som kunne oppfattes rimelig galt. Hilde har fått det for seg at sjåføren vår heter Sam. Han heter James. Sam er dessverre det vi har kalt apen i hagen - noe Hilde følte hun burde forklare til han som kjørte for James den dagen, mens vi andre satt bak i og ba en stille bønn om at hun måtte avslutte den lange inngående forklaringen om Sam og James...Vi andre hadde sittet en god stund i komplett stillhet, redde for å si noe, da det gikk opp for Hilde at det hun egentlig satt å gjorde var å sammenligne James med en ape. Helt ufrivillig selvfølgelig, men det kunne oppfattes slik..

I og med vi reiser på safari i morgen blir det ingen blogg før på søndag eller mandag. En annen ting: det er mange som kommer med kommentarer om bloggen direkte til den av oss dere kjenner, men det hadde vært hyggelig om denne bloggen kan slippe å forbli en evig lang monolog :)) Føl dere fri til å spørre, kommentere osv. Det er bare hyggelig for oss. Takk

Første blemme og skade!!!!

Det tok faktisk 1 og en halv uke før første skade og blemme skjedde..  Ganske flinke igrunn:)) Vi har en fast avtale med james som er eier av et lite taxiselskap, men James har en del ansatte og litt forskjellige biler, og vi synes alt ser  helt likt ut!! NEG!  Mandag etter skoleslutt står vi å venter på James eller en av hans ansatte. Klokken blir 1245 og en hvit bil kommer ned bakken. Han kjører mot oss og vi vinker glad, roper om han kjører for James, han sier selvsagt ja og vi setter oss inn. Vel fremme betaler vi han likegodt for 2 dager i slengen..  Dette viste seg å være helt feil mann!!!! James stod å ventet litt lengre borte, ble bekymret og gikk inn på skolen for å leite etter oss:))  Snille mannen!!

Så var det skaden!!!  Christine har som vane å skade seg på tur og det klarte hun selvsagt  i går.. Hun merket ikke så mye før det ble veldig vått i sandalen og stortåen badet i blod!! En backpakers venn ville gjerne bruke lighter for å smelte huden og lukke kuttet, men det var frøken Hansen svært negativ til!!!, mens vi andre var svært positiv til dette eksperimentet. Istedet ble kuttet ble renset og plastret av "sykepleier" Line:)

De tre siste dagen har vi gjort litt forskjellige ting. Søndag var litt overskyet og vi hadde alle fire eg en litt lang og tung dag. Hilde og Christine bestemte seg for å gå en tur og endte i en moske. Vi begynte å ta litt bilder utenfra men fikk beskjed om å komme inn. Korte kjoler med bar rygg!!!!  Hvordan skulle dette gå?? Men de hadde løsningen, leie flotte sjal både oventil og nedentil:) Vi fikk omvisning og på toppen av minaretet fikk Christine et frieri, flaks Hilde allerede er gift.! Ingen fare, forlovelse ble unngått...
Mandag var det fullt kjør på undervisningen for Siv og Line. Dagen startet ikke helt bra, sjåføren var for sein og vi kom litt seint på skolen. Funket ikke å snike seg inn å late som ingenting da halve skolen sto oppstilt i skolegården. I den klassen til Siv og Line var det også bursdagsfeiring og det var ikke måte på hvor mye digg og snacks det stod på bordet da. Jenten som hadde bursdag stilte i prinsessekjole i stedet for uniformen. Det ble servert stor kake, kasse på kasse med brus, juice, kjeks av forskjellige slag og karameller. Kameraet til skolen ble flittig brukt. Bursdagsbarnet ble oppstilt ved siden av resten av klassen, lærere, rektor, grunnleggeren og alle andre av betydning på skolen. Vi flottet oss på kvelden med å få frisøren til å vaske og stritte håret vårt. 30 kr, men tydelig at erfaringen med skandinavisk hår ikke var helt på topp. Vi dro hjem, spiste buritos og gjorde oss klare for en kveld på byen.
vi begynte med vorspiel ute på terrassen, drakk og koste oss :) etter en stund kom noen av de andre her på backpackers og spurte om vi skulle være med å stikke inn til byn, så da bestillte de taxi. da vi kom inn til byn gikk vi først på jamsession. det va utrolig koselig, med sikkelig laydback stemning. da det stengte gikk vi videre på et utested. der ble det mye dansing, vi møtte mange koselige mennesker, og øl fikk vi kjøpt utenfor i en stor balje. På utestedet va alle klasseskiller utvisket, de ville at alle folk skulle møtes, folk gikk kledd akkurat slik de ville, og det var døgnåpent. da vi skulle inn ble christine fratatt batteriet til kamera, så vi har dessverre ikkje bilder fra der inne. etter byn tok vi taxi tilbake til backpackers og hadde nachspiel på terrassen sammen med de andre som bor her.

Kampala

Selv om vi idag skriver lørdag stopper ikke det jentene fra å stå opp kl08.15, dra på seg treningsklærne og avgårde på gymmen. Selvfølgelig bare en liten oppvarming til noen gode timer i solen. etter endt solsession var det tid for shopping og omvisning i Kampala by. Evelyn og venninnen hentet oss og tok oss med på et marked. Typisk afrikanske greier, masker, trommer, smykker , dyr og øredobber :) Vi fant noe smågreier som havnet i vesken, litt dill og litt suvenirer. Det må til.!

Så var det tid for middag. Eventyrlystne som vi er gikk vi (i starten veldig entusiastisk) med på å prøve ekte afrikansk mat. Optimismen varte vel rundt tre sekund etter maten var kommet på bordet. Vel, egentlig i det vi steg ut av bilen, men høflige nordmenn som vi er smilte vi hele veien. Meny er oppskrytt så vi bestilte det vi fikk beskjed om, mye forskjellig tydeligvis! Under har vi et bevis på at det var ikke Bagatell mat som kom på bordet. tørket fisk i nøttepurè (eller gjørme som det lignet på) i bananblader,presset og kokt banan, noe kjøtt, ris og noe hvitt som var presset sammen og lignet ferdigtygget kopipapir. Snadder! Siv, sulten som alltid fyrte innpå med den ene godsaken etter den andre, Line holdt på å begynne å grine etter å ha smakt på fisken etter hun skjønte det måtte svelges også. Gunilla syndet å sa fisken ikke var så gale, helt til hun hadde tygget mer enn en gang, dermed kom gulpene tett hos Hildur på høyreflanken. Ingen grønnsaker, bare litt ris og bønner pluss en Afrikaversjon av potetkaker gikk ned........såvidt. Skal være nevnt at porsjonene var enorme og disse lokale damene ikke hadde store problemer med å sette til livs hele tallerkenen. Og der fikk vi svaret på hvorfor de ikke har lightbrus i Uganda.Stoooooooooooort savn!Hvor lite apettiltelig det var kan sees i den pitte lille blodåren som kommer til syne i pannen til Hilldur, sist den kom frem var det som lå foran en hel del mer alvorlig. Vi kommer ikke til å spy Hilde, det bare føles sånn akkurat no. 

Helgen er her!

I dag har vært en veldig bra dag på skolen. Hilde og Christine kjørte første opplegg, noe som gikk på engelsk og ikke så mye norsk. Det gikk strålende. Bukkene Bruse ble fortalt, og Norge presentert. det var faktisk så bra at den halvtimen de egentlig skulle ha ble til tre. De ble kastet ut i det, uten forberedelser, og tok utfordringen på strak arm. Jeg og Line sitter fortsatt bakerst i klasserommet og observerer, men det smeller til neste uke. Vi har fått god kontakt med ungene og praksisen blir bare bedre og bedre. POS! Men at det er helg, er heller ikke å forakte. Vi sitter i skrivende stund delvis på en langtekkelig bingo med resten av folkene som bor her, (Godt insj, men langvarig...) og i gledesrus på pcen siden Kjetil har klart å ordne opp i vår lille krise. Gunilla får av og til korte vikariat fra oss andre, da engelsken ikke er like skremmende lenger. I morgen venter tjukkaste Kampala!!!

                                            Takk for hjelpen Kjetil!